Jeg er ikke redd for vanlige spøkelser, bare de med dårlig musikksmak

Litt skrekkblanda fryd. "pass deg så han ikke sparker eller spytter"



Nydelige valper på markedet:


Meg og mr. guide:


Kjøpte seg lue i eccua:


Reisefølget. En mann på toget spurte om vi var søstre...
"nei vi ekke søstre, vi er charlies angels, ser du ikke det????"



Hadde tatt masse fine kulturelle bilder, men mange ble av en eller anna grunn erstatta med bilder som dette:


Og dette:




Har hatt ei kjempebra helg. Ble frisk på fredagen, etter å ha ligget i fosterstilling i 2 dager å angret på at jeg har drivd å pussa tennene i springvannet. På lørdagen dro jeg, Elisabeth og Ragnhild til Otavlao, en liten indianerby 2 timer unna Quito. De har ett kjempestort indianermarked å jeg handla masse fine ting og kosa med valper. Kjøpte blandt annet en drømmefanger så nå håper jeg det blir slutt på mine fugle-mareritt. Etterpå dro vi å så på en stor jungelfoss før vi dro å bada i vulkanvann type Reykjavik.

Så dro vi til gården vi skulle sove på. En kjempefin, stor gård som var nesten 200 år gammel. Vi tok oss en fiesta sammen med guidene våre, å det ble nok en gang litt mye cuba libre og nektar shots utover natta. Marcelo, som var guiden vår fortalte at det var ecuadoriansk tradisjon å fortelle en spøkelseshistorie når man har gjester på gården sin. Jeg sa at jeg ikke var redd for spøkelser så han skulle bare fortelle i vei. Vi måtte gå ett stykke inn i skogen for å se på den gamle hytta han skulle fortelle om mens han fortalte. Han sa noe om at de pleide å høre skrapelyder fra underetasjen av hytta, å jeg sa vi burde gå nærmere siden vi ikke kunne høre noe. Også dere, hørte vi at det kom musikk fra hytta!! Type elektronika/tekno. Vi freaka ut å begynte å løpe tilbake til gården. Først da gikk det opp for meg at vi var midt i skogen, laaangt ute på landet midt på natta. Å Marcelo bare "jeg trodde ikke du var redd for spøkelser?" "Jeg ekke det, er bare redd de med dårlig musikksmak". Flirer enda invendig når jeg tenker på at vi klatra opp i ett stort trehus, mange meter over bakken mens Elisabeth lå på bakken å så på stjernene å vi dreiv å ropa spanske fraser til hverandre. "mas o menos, mas o menos, chao. gracias".

Dagen etterpå dro vi med ett gammelt tog innigjennom landet. Nydelig natur og kjempefint vær. Alt i alt en opplevelsesrik helg.

Går også bedre på jobb nå, ettersom dette er min andre uke å jeg føler at jeg har kommet meg bedre inn i ting. Kommer godt overens med Carmita, la proffesora, og hun snakker ikke ett ord engelsk så får praktisert spansken min. Ungene er så nydelige, har lyst å adoptere hele gjengen. Hver morgen når jeg kommer inn i klasserommet å ungene sitter rundt bordet sier de "Buenos dias Såååfiii" i kor. Smelter hver gang. Skal ta med meg kamera på jobb i morgen så kan jeg legge ut bildene om det er greit for barnehagen.

Nå er det påskeferie her i Ecuador også så skal reise til mitt favorittsted her i Ecuador, montanita, sammen med Helle og Elisabeth. Denne gangen skal jeg leie surfebrett og surfeinstruktør. Moooooontaaaaaaaaaaaaaanniiiiiiiitttttttttttttaaaaaa! The city that never sleeps. Håper dere alle får en fin påskeferie. SAVNER DEG MAMMA!!!!!!! Suss og klem fra Quito

Foerste arbeidsdag

Paa lordagen var jeg paa "san luis", et stort kjopesenter i utkanten av Quito sammen med Elisabet, ei jente fra norge. Kjopte blandt annet ett par sko til bryllupet jeg er invitert til i midten av april. Gleder meg masse til bryllupet, blir spennende aa se hvordan man feirer bryllup her. Har hoert at det er litt av en opplevelse. Det er soskenbarnet til luis felipe som skal gifte seg. Men uansett, paa kjopesenteret har de en cafe som heter Juan Valdez, aa de har seriost verdens beste kaffe. Starbucks kan bare gaa aa legge seg aa doo. Colombiansk kaffe er verdensbeste, aa man har ikke smakt ordentlig kaffe foer man har vert innom Juan valdez. De har ett par jv-cafeer i nerheten av der jeg bor ogsaa. Love it.

Paa sondagen dro jeg til Otavalla sammen med familien, Luis felipe og venner av vertsen. Vi leide hester paa en stor ranch aa ridde i 4 timer. Det var kjempe goy aa ri, galopperte paa store sletter aa det var veldig fin natur. Etter rideturen dro vi ut for aa spise, aa folket hadde lyst paa coy saa vi dro til en restaurant som hadde det. For de som lurer er "Coy" marsvin!! Jeg og Luis fikk tilog,ed lov til aa kose med de for de drepte de aa la de paa grillen. Jeg spiste IKKE marsvin, aa det eneste jeg kunne tenke paa mens vi spiste var at marsvinet hadde ligget paa samme grill som kyllingen min. Saa jeg provde saa diskret som mulig aa snike meg paa do et par ganger for aa kaste opp. Nok ett kultursjokk for meg .

Ville du kanskje spist dette, eller synes du jeg er prippen?


Idag hadde jeg min foerste arbeidsdag i sos el tejar niño hardin. Hadde blitt lovet at jeg skulle faa vere sammen med 5-aaringer men ble plassert i en gruppe med 1 aaringer. Aa fikk beskjed om at jeg skulle vere med 3 aaringer i morgen. Det gikk veldig greit. Var sammen med to proffesoras, som de kaller det, ansatte. Fikk litt sjokk pga hygienen da. Var snorr, tarer aa bajs over alt. Og det aa vaske hendene er tydeligvis ikke saa noye. Men det var masse nydelige unger, 23 for aa vere noyaktig. Aa de var saa tilitsfulle og nydelige mot denne fremmede, hvite, store dama som plutselig skulle vere sammen med dem. Barnehagen er drevet av frivillige, aa faar stotte fra SoS-organisasjonen. Grunnen til at den er drevet av frivillige er fordi den er plassert sor i quito, i slummen. Foreldrene til barna er veldig fattige, er nodt til aa jobbe og er nodt til aa ha en trygg plass aa plassere sine sote smaa. Foer SoS fantes var det mange som var nodt til aa la sma unger vere hjemme alene, eller ta de med seg paa jobb paa gata. Noen av ungene faar ogsa sine eneste maaltider her, saa jeg synes slike barehager er ett flott intiativ, og det er supert for foreldrene at de vet at ungene deres har det bra, og faar mat.

Var litt av en opplevelse naar de skulle spise lunsj, aa 23 1 aaringer satt rundt bordet aa spiste suppe og ris. Jeg fikk ansvaret for aa hjelpe 4 stk samtidig. Ble selvfolgelig masse gris, men jeg er imponert over de smaa som var saa flinke til aa sitte i ro.

Er saa trist aa tenke paa hvordan noen av disse ungene har det hjemme. Man vet jo ikke hvordan de bor, eller hvordan foreldrene behandler de. Er veldig vanlig aa slaa ungene sine, aa kanskje mange av de maa legge seg sultne hver kveld. Mange av ungene hadde hullete og slitte kler. Men de var saa sote og blide hele gjengen. Var en liten gutt som graat aa graat aa ville ikke slutte aa graate. Jeg tok han paa fanget aa syngte norske baresanger til han, fordi jeg ikke kan noen spanske. Han sovna paa fanget mitt. Tror det er veldig viktig med nerkontakt spesielt for disse ungene, saa derfor tok jeg meg tid til aa kose masse med ungene.

Gleder meg allerede til aa jobbe i morgen.

Buenos noches. Suss fra Quito

Es Ecuador, todo es possible, nada es seguro

Det er Ecuador, alt er mulig, ingenting er trygt, som lereren min pleier aa si. Han sa det blandt annet da vi haika midt ute i odemarka fordi vi ikke gadd aa vente paa bussen. Fikk haik me en bil med lasteplan saa vi satt oppe paa lasteplanet, som kjorte i ca 100kmt paa landeveien. Goy det.

Har forresten utvikla en ny fobi: er dritt redd for fulger. Spesielt pelikaner. De har enorme nebb aa kan finne paa a sluke deg mens du svommer i havet. Er allefall det jeg har dromt de siste nettene....

Denne uka har vert rimelig stille aa rolig. Har hatt min siste uke med skole her i Quito. I gaar spilte vi fotball med skolen. Var kjempegoy, aa latinos kan virkelig spille fotball. Litt usikker paa hvordan kampen endte, mista tellinga tilslutt. Men jeg greide selfolgelig aa drite meg loddrett ut. For kampen hadde vi oppvarming aa jeg stod ved siden av en kjekk kjekk kjekk ecuadorianer. Jeg snur meg til Elisabeth aa sier paa norsk "wow, sjekke han kjekkasen". Hvor stor er oddsen for at denne kjekkasen har bodd 5 aar i norge aa snakker norsk? joda, studert i Bergen i 5 ar a snakker norsk som bare det. FML.

I kveld skal jeg ut en tur. Vet at det er noen av mine kjere blogglestere (neida, skal ikke nevne noen navn..pappa..) som synes det blir litt mye fyll og fanteri her. Joda, skal ikke nekte paa det, aa naar cervesaen koster 10 kr paa byen, aa jeg kun har skole 13-17 hver dag er det en skam aa bare sitte hjemme aa lese bibelen etter skola.

Men paa mandag er ferien over aa arbeidet starter. Skal jobbe hverdag fra 08 til 13 i en barnehage for native-indianer unger. Gleder meg! Har faat beskjed om at jeg skal jobbe paa en avdeling som har unger fra 4-5 aar. Onsket meg selv til denne avdelingen fordi da faar jeg mulighet til aa praktisere spansken min.

Om det er noe dere lurer paa saa er det bare aa legge igjen spm i kommentarfeltet.

Buenos noches <3

Koser med slanger i jungelen

Har vært ei uke i paradis!!!!

Jepp, ei hel uke i paradis. Reiste med skola, å hadde 4 timer spansk hver dag. Sola meg masse og bada i havet. Vannet i havet er forresten varmere enn vannet i dusjen her. Av en eller anna grunn liker ecuadorianere å dusje i kaldt vann og drikke varmt/lunkent vann. a mi no gusta. Å om jeg må si det selv, så ble jeg svart! Sola er nemlig veldig sterk her pga ekvator, så ei uke i sola = Sofie de afrika. Hotellet var veldig luksuriøst og fint, eid av en norsk mann faktisk. Synd jeg er allergisk mot klor, for det hadde vært en opplevelse for livet å svømme i bassenget med amerikanske hvaler.

Har fått 1283847364 myggstikk, og er sikkert full av malaria å dengufeber.....

Har forresten glemt norsken min. Hadde spansk undervising her en dag å læreren min spurte meg "como se llamma en norvega" (hva heter det på norsk) å jeg måtte tenke virkelig hard for å komme på hva ordet var på norsk.

Måtte med tungt hjerte reise tilbake til Quito på fredagen, og på lørdagen dro jeg ut på byen med luis felipe og vennene hans. De har åpna en bar her i byen å vi hadde det kjempegøy, selv om noen....eh.. drakk litt for mye cuba libre å måtte eskorteres hjem. Fikk det for meg at jeg skulle gå hjem fra byen, siden utestedet var "muy cerca mi casa" og "la ciduad no es pelegroso" (pelegroso=farlig). Fikk heldigvis ikke lov til å gå hjem.

På søndag dro jeg til los chillos, hjemstedet til LF. Vi hengte ut på country clubben, kosa med hestene, spiste middag og spilla tennis. Fant ut av Lf (eller mono, som betyr ape, som vennene hans kaller han siden han er fra Gyuaqill å folk fra guyaqill kalles monos) eier en game cube, å utfordra han til en runde med supermario party. De som kjenner meg godt vet at jeg er ubeseira mester i dette spillet, å selvfølgelig vant jeg. Men før vi spillte avtalte vi at taperen måtte spise ett marsvin. Jepp, marsvin! Det er en delikatesse her. De barberer av alt håret, spidder en tykk pinne gjennom dyret å griller det på grillen. Mono måtte spise marsvin!

Jeg kan danse salsa!!

Lourdes, vertsmamman min utfordra meg til å dra på blind-date med søskenbarnet hennes, Louis Felipe. Jeg tok utfordringa på strak arm, og hadde det utrolig gøy!! Før det første var han kjekk, for det andre er han ca den første ecuadorianeren jeg har møtt som er høyere enn meg, og for det tredje har han masse kompiser som eier utesteder i Quito :)

Vi dro til ett utested som heter 182, som ikke er en typisk turistplass. Veldig fancy sted med dørvakter med pistoler og håndgjern som bare slapp inn folk som stod på gjestelista, masse folk og goodie times. Vi stod på gjestelista så vi fikk hver sitt armbånd som betydde at vi kunne drikke så mye vi ville gratis. Lærte meg å danse salsa, å vi dansa til 6 om morgenen. Har forresten fått meg en ny favoritt drink; cuba libre.

På lørdagen ble jeg med hjem til Louis Felipe. Han bor ca 1 time unna Quito, på en plass jeg ikke husker hva heter. Var kjempe fint der! Her snakker vi overklasse, med sikkerhetsvakter i døra, country club osv osv. LF skulle feire bursdagen sin så jeg fikk være med på en ecuadoriansk fiesta. Ecuadorianske familer er sinnsykt store, å jeg ble overraska over hvor mange folk de faktisk fikk inn i stua si. Hadde det kjempe gøy. Fikk prata masse spansk, og litt tysk faktisk. Jeg elsker ecuadorianske mennesker. De er så varme, snille og godhjerta. I mitt neste liv vil jeg være en ecuadorianer.


Meg og Louis Felipe på roadtrip

Regnskogen er chevere!!!!

Eller fettkul som det heter seg på norsk. F A N T A S T I S K! Alle burde oppleve amazonas før de dør. Reiste dit på søndagskvelden og var der helt til fredags morgen. Hadde 4 timer (mer eller mindre:P) spanskundervisning hver dag. Etter det dro vi på ulike ekspidisjoner rundt i regnskogen. En dag besøkte vi en familie native ecuadorians som bodde i jungelen, en annen dag så vi krokodiller, skilpadder og aper i et naturreservat. Naturreservatet tilhører "yarina lodge", hotellet vi bodde på, og de hadde masse forskjellige dyr der som hadde blitt solgt på svartebørsen, tivoli, blitt misshandlet ol, og skulle bo der til de var klare til å slippes ut i naturen igjen.

Kort oppsumert:
Så masse dyr, bada med pirrajaer, fikk helt sinnsykt mange myggstikk, drakk litt for mye cerveza og piss de boris, hadde det utrolig gøy.

Nå skal jeg bare henge ut i Quito til søndagen før jeg reiser til St. climento (tror jeg det heter) ved kysten. Skal være der i en uke å ha spanskundervisning, sole meg, drikke øl, bade dra på ekspidisjoner til små øyer og andre severdigheter. Chevereeeeeeeeeeeeee!!! :) Vil aldri tilbake til Norge!!!!!!

Hasta la vista