I left my heart in Ecuador............

Nå har jeg landa trygt og godt i gamlelandet, å gamlingene er superfornøyde for at jeg lever. Selv hadde jeg ett ublidt møte med Norge å hadde mest lyst å sette meg på neste fly tilbake til mitt andre hjemland, eccua. For det første hadde flyselskapet rota bort kofferten min og for det andre snødde det. Ergo stod jeg på gardermoen i tynne klær å banna høyt innvendig. Men når jeg satt meg på toget kom jeg på at det med kofferten ikke var så dumt for da slapp jeg å gå gjennom tollen med den selv (sorry pappa, men de har såååå utrolig god rom på Cuba).

De siste 3 månedene mine har vært utrolig lærrike, fantastiske å spennende.

Lærerrike fordi jeg har lært ett nytt språk, ett nytt land og en ny kultur å kjenne. Ble tatt i mot med åpne armer av vertsfamilien å behandla som ett familiemedlem. Fikk sett veldig mye av "innsiden" av kulturen siden jeg bodde hos en familie. Synes det er kjempegøy med spansk å var superivrig både på skolen og hjemme. Etter to uker snakka vi kun spansk hjemme, og jeg benyttet hver andleding til å praktisere språket.
Lærte også mye om meg selv siden jeg reiste helt alene, og angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å dra alene. Fikk masse gode venner fra hele verden og fikk virkelig sett landet fra begge sider av medaljen. For det er ikke bare i landskapet man finner store kontraster. Ecuador har kystlinje, regnskog, fjell og vulkaner, men de har også kjempeffattige og kjemperike. Mine ecuadorianske venner bodde i store hus med hushjelper, svømmebasseng, flotte biler å feriehus både på kysten og på landet. I "slummen" hvor jeg jobba møtte jeg folk som omtrent ikke hadde noen ting. Hullete klær, ingen sted å bo, lite mat og foreldre eller ektefeller som mishandla. De mangla alt det de rike tok for gitt. Var veldig rart å oppleve denne kontrasten på en og samme tid. Første dagen på jobb tenkte jeg inni meg at jeg har vunnet i livets lotteri som ble født i Norge, for det kunne likegodt vært meg som "ble født på feil side av jordkloden". Lærte mye gjenom frivillighetsarbeidet, og selv om det var tunge stunder og sterke opplevelser er jeg veldig glad for at jeg er denne erfaringen rikere. Man blir liksom mye mer takknemmelig over barndom og oppvekst å generellt det man har i Norge. Får helt ondt i meg av å tenke på at mange av disse barna tilbringer barndommen sin som voksne. De må arbeide, selge ting på gata, passe på midre søsken og har bekymringer jeg ikke ante fantes da jeg var liten.

Fantastiske fordi jeg aldri hadde trodd at jeg skulle ha det så bra. Pakka kofferten, satte meg på flyet å ante absolutt ingen ting om hva jeg hadde i vente. Tiden har gått så fort, men har opplevd så masse at det føles som jeg har vært borte ett helt år. Safaritur i regnskogen, påskeferie på stranda, roadtrip og dykking på Cuba, Quito by night, indianerbyen Otavallo, bryllup, bursdager osv. Jo mer tid tilbrakt i landet jo mer forelska ble jeg i det. Å etter 20 dager i Ecuador hadde jeg klemt å blitt klemma mye mer enn på mine 20 år i Norge. Ecuadorianere er fantastiske.


Og spennende fordi jeg bare kasta meg i det å hadde en utrolig reise!! Om jeg skulle gjort reisen om igjen er det ikke en eneste ting jeg ville gjort anneledes.

Takk for meg, å takk til alle som har fulgt med på bloggen min.

Suss fra Oslo.


Gode venner:




Meg og Julio, spansklærern min:


Vertsmamma og vertspappa:






Marcelo, meg, søstra hans og svigerbroren:


Meg og Marcelo:




Cuba:

MAMMA JEG HAR DYKKA I HAVET!!

Nyter mojito i mojitoens heimland vell


Men akkurat denne vakke så god....


Stranda i Valadero:

Har hatt ei super uke paa Cuba. Landa i Havana paa tirsdagskvelden, aa motte Helle og Tina paa hotellet. Har vert paa guidet tur rundt i byen, aa blandt annet vert paa ett rom museum aa sett hvordan rom lages. Havanna rom er verdens beste! Paa kvelden dro vi paa rom museumet aa saa paa et salsashow. Kjempe flinke dansere.

Havanna er en nydelig by, men masse fine gamle bygninger. Det lukter sigar i gatene, aa det finnes nesten bare gamle veteran biler. Naar man gaar rundt i byen foles det som at tiden bare har staatt stille der siden 50-tallet.

Paa torsdagen leide vi bil og kjorte til Vinales, som er en liten by 15 mil utenfor Havnana. Kjempe goy med roadtrip. Saa kjorte vi til Valadero, som er ei halvoy paa andre siden av Havana igjen, aa bodde paa hotell 2 dager. Freaket litt ut naar jeg kjorte i 130 kmt i baerfottene aa motorveien plutselig slutta. Var liksom bare slutt paa veien ogsaa kom det en aaker. Greide heldigvis aa bremse i tide, men vi trodde ett oyeblikk der at vi skulle do.

Valadero var helt nydelig! Kritthvite strender og turkist vann. Aldri sett noe saa nydelig foer!! Gikk bare rundt aa maapet forste dagen paa stranda. Vi bodde paa all-inclusivce hotell, med absolutt alt inkludert, ogsaa baren som var aapen 24t i dognet. Fantes en alkoholiker der, som satt i baren 24t i dognet, han sov tilogmed i baren.

Ogsaa dere, saa dykka jeg i havet! Det hadde verken dere eller jeg trodd om meg, med tanke paa dyptvannskrekken min. Vi dro med en baat ut i havet aa snorkla ved ett korallrev. Det var det fineste jeg har sett!! Jeg er glad jeg etter mye om og men tilsutt hoppa ut i vannet. Guiden vaar trodde foerst jeg ikke kunne svomme, aa at det var derfor jeg nola med aa hoppe i vannet, saa han holdt meg i haanda aa svomte i nerheten av meg heletiden. haha. Vi saa masse fine fisker i forskjellige farger.

Forresten saa er ikke Cuba noe sted aa dra for matentusiaster. Det finnes nesten ikke at, restauranter eller godteri der. Paa roadtripen vaar kjorte vi i 3 timer for aa leite etter mat. Paa ett tidspunkt var vi saa sultne at vi stoppa bilen aa stjal bananer fra en plantasje langs veien. aa naar vi foerst fant en restaurant, var det eneste de hadde mikrobolgeovn pizza. Men Cuba er det fineste landet jeg har vert i!

Naa sitter jeg aa dreper tid paa flyplassen paa Cuba. Reiser til Quito naa snart, ogsaa reiser jeg fra Quito til Panama i morgen tidlig. Ses snart Norge.

Suss fra Havana

Still alive and still in Quito

MEN DRAR TIL CUBA I MORGEN!!! thats right!!!
Gleder meg masse. Blir kjempe trist å forlate mitt elskede Quito, men nå gleder jeg meg til sol å fine strender. I tilegg er jeg drittlei av vertsen så blir godt å komme seg litt vekk. Skal møte Helle og ei veninne av henne der. Gleder meg til å drikke cuba libre på ei eksotisk strand i Cuba!

Har kosa meg masse denne siste ferieuka i Quito. Vært i 3 bursdagsfester til venner av Marcelo. Den ene var kjempegøy, for han som hadde bursdag lager alltid en stor fest for seg når han fyller år. i år var temaet barnebursdag, med innleid klovn og pinata. Sjokoladekake å kelnere som gikk rundt å delte ut drinker.

Ellers har jeg vært på fotbalkamp på catolicastadium. Er egentlig barcelona fan (de har ett lag her som heter barcelona), men Marcelo kjøpte ei la liga tskjorte til meg, trøkka den på meg å plasserte meg sammen med fanskaren. Dritskøy, å super stemning. Bodø/glimt å aspmyra kan bare gå å legge seg.....

Var å spiste lunsj med Felipe i stad. Kjempetrist å si hade til han, men han har lovet å komme til Norge i februar. Skal lære han å kjøre snowboard å lage snømenn.


Hasta luego, ett siste suss fra Quito <3 voy a extranjarte Quito <3

Missfornøyd med skjorta ho blei prakka på:

Skal vi leke politi??

Idag naar jeg vaakna fra fosterstillinga jeg la meg i i gaar trodde jeg at puppene mine hadde vokst. Men til min store skuffelse var det bare ett sammenbretta ecuadoriansk flagg i bhen. Fikk litt noia naar jeg logga paa facebook aa saa at eieren av baren jeg stjal evt laante flagget fra hadde lagt meg til som venn. Ignorerte requesten, kommer aldri til aa gi fra meg flagget.

De som har lest bloggen min har kanskje faat med seg at jeg skreiv ett innlegg om politiet her nede for noen mnd siden? "I eccua leker de politi" eller noe saant. I gaar fikk jeg bekrefta utsagnet mitt. Vi ble nemlig veldig sultne etter en bytur aa bestemte oss for aa kjore til Burger king. Bk og mc donalds i Quito var stengt saa vi kjorte helt til Cumbaya. Stengt der ogsaa. Paa vei tilbake til Quito ble vi stoppa av en politibil. Jeg frika ut aa bare "shit, naa havner vi i fengsel. jeg vil ikke i fengsel". Politimannen kom bort til bilen aa samtalen foregikk nogenlunde slik:
"Hvor er du fra?". "Norge!". "Hva gjor politiet i norge med folk som fyllekjorer?". "Ingenting saa lenge du bare har drukket ei ol, slik som kompisen min her har." "han har ikke bare drukket ei ol, det stinker alkohol i hele bilen jo." "Han har bare drukket ei ol, jeg derimot..". Det hele endte med at vi ga han 20 $ aa fikk kjoere videre. Lekepoliti!!

I gaar var jeg forresten paa papallacta, som er "hot springs", altsaa vann fra vulkaner. Det var kjempefint der, aa "bassengene" var herlige.

Naa henger jeg bare ut i Quito, mens jeg venter paa at bilettene mine til Cuba skal komme i orden. Forhaapentligvis drar jeg paa tirsdag :)

Suss fra Quito

Kan de ikke annet enn å se deilige ut i uniformene sine?:



Litt vannskelig å få til bra bilder siden det var mørkt og mye damp fra vannet osv, men dette er fra papallacta:

Jeg har det best, selv om favorittene mine er i Norge

Akkurat nå sitter jeg på en cafe på plaza foch (eller gringolandia som eccuanere kaller det). Helle har akkurat reist til Cuba og de andre vennene mine gjør noe fornuftig som å befinne seg på skole eller jobb.

Fredag var siste dag i barnehagen, men jeg og Helle dro innom i går en siste gang for å si hade og for å gi de ansatte bildene vi har tatt i løpet av tiden vår på el tejar. De ansatte ble super galde for bildene å vi fikk kake. Gonzales, sjefen der samla alle ungene i matsalen å holdt en liten tale mens vi spiste kake. Var kjempe trist å si hade til alle sammen. Måtte gå flere runder å klemme så jeg var sikker på at jeg fikk sagt hade til alle sammen. Når vi gikk ut porten sto flere av ungene fra gruppa mi å ropa å vinka. Litt trist å tenke på at det er siste gang jeg ser de.

Vi hadde også litt tid til å prate med Gonzales denne gangen å vi fikk spurt han om ting vi lurte på ang s.o.s osv. Han fortalte at den eneste støtten de fikk fra staten var 70 cents (4.5 kr) pr unge pr dag. I tilegg betaler foreldrene 4 dollar (16 kr) pr mnd. Ungene får 3 måltider pluss at de ansatte skal ha lønn. Så kommer husleie, strøm osv i tilegg. Barnehagen er rimelig falleferdig, det lekker når det regner, lekestativene er ødelagte osv. Noen ganger har de ikke penger til å betale de ansatte. De ansatte jobber forøvrig nesten som frivillige. De tjener 170 dollar i mnd (1020 kr) å mange av de har flere unger. Det er nesten ikke mulig å overleve på på lite penger i mnd, så mange av damene har virkelig tøffe hverdager. Gonzales fortalte at det er veldig vanlig at mannfoka deres slår dem. Det er veldig vanlig, og akseptert. En del av kulturen liksom. Og at foreldrene slår barna sine er helt vanlig. Han fortalte om en gutt på 14 år som er elst 5 søsken. Mamman deres er alene forsørger og jobber mange ganger til langt på natt. De bor i en ettroms å spiser ikke i helgene. Eneste maten de får er i barnehagen. Å om noen skjer med søskene mens mora er på jobb, er det Antony som blir straffa å slått når mora kommer hjem.

Han fortalte at dagen i forveien hadde han skaffa besøksforbud for mannen til en av de ansatte. Vi satt bare helt lamslåtte å hørte på når han fortalte åpent om hverdagen til de ulike ansatte. Viste liksom ikke helt hva vi skulle si, å jeg måtte blunke masse så han ikke skulle se at jeg gråt.

Jeg og Helle bestemte oss for å opprette en konto til barnehagen, å be alle kjente og kjære sette av en liten sum til barnehagen. Selv skal vi sette inn en fast månedlig sum, å få Gonzales til å holde oss oppdatert på mail. Skal legge ut kontonr så snart det er i orden.

Ellers har jeg vært med på ett ecuadoriansk bryllup denne helga. Det var Daniella, søskenbarnet til felipe som gifta seg. Det var ett kjempefint bryllup på en gammel herregård litt utenfor Quito. Det var spennende å se hvordan ett tradisjonelt eccua bryllup feires. Var litt småkleint når pappan til Felipe kom bort til meg å sa at i eccua danser alle salsa i bryllup, før han kasta meg ut på dansegulvet uten hverken salsaskills eller alkohol innabords. Følte meg som en elg på rulleskøyter om dere skjønner hva jeg mener, mens folk sto i ring rundt meg å klappa å heia. Mamman til Danielle delte ut ulike kostymer til oss på dansegulvet, å det var gøy å se bestemora til Felipe danse med djevel kostyme, og gammelonkelen med playboy ører osv osv. Esteban ble dritings å ville ha meg til å kjøre bilen hjem. Men vi kom fram til at en dritings Esteban kjører mye bedre en meg i denne loka trafikken de har i dette landet.

Ellers har jeg vært på Casino. Vi følte at vi ikke passa helt inn sammen med de spilleavhengie, å når jeg tape de 94 centaos jeg vant fant vi ut at det var på tide å stikke.

Hahaha, å i går dere, når jeg skulle ta taxi, spurte taxisjåføren om jeg ville ha en onenightstand med han. Jeg sa at det passa seg dårlig siden jeg var på vei til min ecuadorianske kjæreste. "Hvordan vi møttes spørr du? Han arbeider for gira (politigeriljaen her i eccua) å han var på treningsleir i Norge når vi møttes". Ble plutselig stillt fra mannen i førersetet. Tenkte meg det din LONGO! Que longo eres!! Marcelo sa at om jeg hadde sagt "Que longo eres" til sjåføren er det ikke sikkert jeg hadde levd nå, så bra jeg bare tenkte det inni meg.

Tida flyr naar man har det goy gitt

Har allerede vert her 2 mnd men har enda ikke gjort typiske "turist-ting" enda. Slik som aa besoke fine museumer,kirker og andre bygninger i gamlebyen, tatt teleferico, som er en "heis" som tar det 4000m.o.h til en vulkan, besokt midtad del mundo, som er paa punktet midt i verden, derav navnet ecuador (ekvator paa norsk) osv osv. Men paa mandag har vi ingen planer, siste arb dag er paa fredag.

Blir deilig med 2 uker ferie i paradis. De som kjenner meg veldig godt vet at jeg som regel ikke liker aa planlegge langt framover i tid. Saan type skrive saeremmnet natta foer innlevering, og helt paa impuls fant paa aa reise til Ecuador osv. Det mest impulsive er det morsomste, aa jeg fikk 5 paa saeremnet bare for aa ha det sagt. Saa derfor har jeg ikke planlagt ferien min. Er 1000 vis av muligheter her. Er ca gratis aa reise rundt med buss i dette landet, aa kysten er ikke saa langt unna. Jeg faar lov aa bo hos vertsfamilien saa lenge jeg vil saa kjekt aa ha en plass aa ha kofferten liksom. Er invitert med til kysten av Peru sammen med en kompis. Klarer ikke aa uttale navnet paa plassen aa allefall ikke skrive det. Men stedet er kjent for bra surfebolger og fester. Me like. Tror det blir Peru siste uka mi allefall. Aa maa til Montañita en siste gang. Naar jeg blir 70 aar skal jeg ta med meg alle kattene mine aa flytte til Montañita. Saa skal jeg aapne en surfebar aa leve livets glade dager til asken min blir spredt utover havet der (evt kattene mine spiser meg opp).

I gaar hadde jeg med meg alle klerne aa leknene i barnehagen. Stoor stas, aa ungene ble saa glade. Carmita, la proffesora, delte ut siden hun vet hvem som er mest fattig aa trenger det mest. Vi hadde det veldig goy med aa hoppe tau aa spille fotball. I morgen er siste dagen, aa det kommer til aa bli kjempetrist! Har jo sett ungene nesten hver dag i en mnd, saa blir rart aa plutselig ikke se de mere. Spesielt favorittungen min, som har begynt aa kalle meg "Mammi", noe som forovrig er litt forstyrrende. Er trist aa tenke paa hvor disse barna er om 10-20 aar. Carmita har selv fortalt meg at disse barna ikke har noe framtid siden de bare har skole fram til de er 12, etter det maa foreldra betale aa ingen av disse familiene har raad til det. Er ogaa en hjerneskada jente i gruppa mi aa jeg lurer virkelig paa hva framtida vil bringe for henne. Sitter her med taarer i oynene mine naa, saa tror vi setter en strek her for naa. Bilder kommer etterhvert.

Suss fra Quito

Eccua

Har bare tre uker igjen her :/ savner ecuador allerede. Men tror mine to uker med ferie blir bra. Nettet er som vanlig mongo, saa faar ikke lagt ut bilder, men har tatt masse bilder av gullungene, aa i morgen skal jeg gi barnehagen alle klerne aa lekene jeg har med meg.

Siden sist har jeg : vert paa fest paa den amerikanske ambassaden, sagt hade til Elisabeth og Lena, begynt paa min siste arb.uke, vert paa kino, vert paa byen 5 dager paa rad, spist paa burgerking/mc donalds opptil flere ganger hverdag og storkosa meg.

Naa snart skal jeg aa Helle dra paa kjopesenteret, maa nemlig kjope meg en kjole til bryllupet jeg skal i paa lordag. Og paa sondag skal vi paa fotballkamp. La liga mot Barcelona (Quito mot Guiaqill) blir ett hatoppgjor, saa jeg skal kle meg noytralt saa jeg ikke faar juling. (Go barcelona, go go barcelona).

En typisk arbeidsdag i barnehagen: Staar opp kl 07 aa tar bussen kl 07.30. Det aa ta buss her i Ecuador er nemlig en spesiell opplevelse saa jeg synes det er viktig aa ta med. Har alldri sett ei bussrute her, man bare stiller seg i gata aa vinker til bussen. Som regel hopper man paa i fart, aa buss assistenten kommer aa tar i mot pengene. De som arbeider som bussjaforer eier sin egen buss, aa har dermed mulighet til aa pimpe den opp slik han vil. Har sett alt fra neonlys, diskokuler, jomfrumaria statuer til playboy bunnies. I tilegg er det ikke lov til aa ha barnevogn paa bussen, aa siden man hopper pa aa gaar av i fart er det ingen gamlinger paa bussen = kjapt og effektivt aa ta bussen her.

Naar jeg ankommer el tejar maa jeg gaa maraton opp de bratteste bakkene som finnes. Naar jeg nermer meg barnehagen kommer de sinte loshundene lopende mot meg. De har ikke bitt meg enda, men jeg er forberedt, aa han som oftest mat i lomma som jeg kan kaste etter de.

Er framme i barnehagen kl 08.30 aa naar jeg kommer inn paa avdelingen sitter alle ungene rundt bordet aa roper "hola saafi". Faar mange klemmer. Saa gaar vi inn i matsalen aa spiser frukt. Noengang sett 32 3aaringer spise vannmelon uten aa grise? ikke jeg heller. Etter det er det fellestid paa doet. Noengang sett 32 3 aaringer inne paa ett do sammen, paa potter uten aa grise med avforing osv? ikke jeg heller...

Saa gaar vi ut i lekeparken utenfor aa leker. Dette er min favotitt del av dagen. Blir som en liten treaaring selv der jeg loper rundt med barna. Koser, klemmer og loper. Siden det blir mye griseri med mat og avforing, snorr osv synes jeg det var litt ekkelt den forste uka mi, naar ungene kom a ville ha klem aa sitte paa fanget, holde i handa osv. Men man blir vant med det, aa maa bare glemme alt som heter intimsone og hygiene.

Etter det er det lunsj (som de kaller det i eccua, middag som vi kaller det i norge). Noen gang sett 32 3 aaringer spise suppe, ris osv uten aa grise ut hele lokalet? ikke jeg heller. Etter det er det sovestund aa alle ungene legger seg, mens jeg gaar hjem.

Barnehagen har 11 ansatte, fordelt paa 114 unger!! aa 3 av dem jobber paa kjokkenet. De gjor en fantastisk jobb disse damene som jobber her. Carmita som har 3 aarsgruppa som jeg er paa er vanligvis alene med 30 unger hver dag fra 08-17. Aa de jobber for luselonn. De er neste som frivillige de ogsa. Tjener rundt 200 $ i mnd, 1200 nkr. Det er ikke nok til husrom engang. Har vert en del ekkle opplevelser paa jobb, der de ansatte har graatt aa vert frustrert. Ei dame som jobba paa kjokkenet besvimte en dag. Da kom dfet fram at mannen var alkoholiker aa at han misshandla henne. En annen gang var ei helt i fra seg fordi hennes 6 aar gamle sonn hadde forsvunnet aa vert borte hele natta. Masse sterke inntrykk hverdag. Kan skrive mer om det naar jeg kommer til Norge aa faar faatt det litt paa avstand.

Bilder kommer senere. Vertsmamma har skaffa traalostnett, men hun kan ikke passordet.

suss fra Quito <3