Jeg har det best, selv om favorittene mine er i Norge

Akkurat nå sitter jeg på en cafe på plaza foch (eller gringolandia som eccuanere kaller det). Helle har akkurat reist til Cuba og de andre vennene mine gjør noe fornuftig som å befinne seg på skole eller jobb.

Fredag var siste dag i barnehagen, men jeg og Helle dro innom i går en siste gang for å si hade og for å gi de ansatte bildene vi har tatt i løpet av tiden vår på el tejar. De ansatte ble super galde for bildene å vi fikk kake. Gonzales, sjefen der samla alle ungene i matsalen å holdt en liten tale mens vi spiste kake. Var kjempe trist å si hade til alle sammen. Måtte gå flere runder å klemme så jeg var sikker på at jeg fikk sagt hade til alle sammen. Når vi gikk ut porten sto flere av ungene fra gruppa mi å ropa å vinka. Litt trist å tenke på at det er siste gang jeg ser de.

Vi hadde også litt tid til å prate med Gonzales denne gangen å vi fikk spurt han om ting vi lurte på ang s.o.s osv. Han fortalte at den eneste støtten de fikk fra staten var 70 cents (4.5 kr) pr unge pr dag. I tilegg betaler foreldrene 4 dollar (16 kr) pr mnd. Ungene får 3 måltider pluss at de ansatte skal ha lønn. Så kommer husleie, strøm osv i tilegg. Barnehagen er rimelig falleferdig, det lekker når det regner, lekestativene er ødelagte osv. Noen ganger har de ikke penger til å betale de ansatte. De ansatte jobber forøvrig nesten som frivillige. De tjener 170 dollar i mnd (1020 kr) å mange av de har flere unger. Det er nesten ikke mulig å overleve på på lite penger i mnd, så mange av damene har virkelig tøffe hverdager. Gonzales fortalte at det er veldig vanlig at mannfoka deres slår dem. Det er veldig vanlig, og akseptert. En del av kulturen liksom. Og at foreldrene slår barna sine er helt vanlig. Han fortalte om en gutt på 14 år som er elst 5 søsken. Mamman deres er alene forsørger og jobber mange ganger til langt på natt. De bor i en ettroms å spiser ikke i helgene. Eneste maten de får er i barnehagen. Å om noen skjer med søskene mens mora er på jobb, er det Antony som blir straffa å slått når mora kommer hjem.

Han fortalte at dagen i forveien hadde han skaffa besøksforbud for mannen til en av de ansatte. Vi satt bare helt lamslåtte å hørte på når han fortalte åpent om hverdagen til de ulike ansatte. Viste liksom ikke helt hva vi skulle si, å jeg måtte blunke masse så han ikke skulle se at jeg gråt.

Jeg og Helle bestemte oss for å opprette en konto til barnehagen, å be alle kjente og kjære sette av en liten sum til barnehagen. Selv skal vi sette inn en fast månedlig sum, å få Gonzales til å holde oss oppdatert på mail. Skal legge ut kontonr så snart det er i orden.

Ellers har jeg vært med på ett ecuadoriansk bryllup denne helga. Det var Daniella, søskenbarnet til felipe som gifta seg. Det var ett kjempefint bryllup på en gammel herregård litt utenfor Quito. Det var spennende å se hvordan ett tradisjonelt eccua bryllup feires. Var litt småkleint når pappan til Felipe kom bort til meg å sa at i eccua danser alle salsa i bryllup, før han kasta meg ut på dansegulvet uten hverken salsaskills eller alkohol innabords. Følte meg som en elg på rulleskøyter om dere skjønner hva jeg mener, mens folk sto i ring rundt meg å klappa å heia. Mamman til Danielle delte ut ulike kostymer til oss på dansegulvet, å det var gøy å se bestemora til Felipe danse med djevel kostyme, og gammelonkelen med playboy ører osv osv. Esteban ble dritings å ville ha meg til å kjøre bilen hjem. Men vi kom fram til at en dritings Esteban kjører mye bedre en meg i denne loka trafikken de har i dette landet.

Ellers har jeg vært på Casino. Vi følte at vi ikke passa helt inn sammen med de spilleavhengie, å når jeg tape de 94 centaos jeg vant fant vi ut at det var på tide å stikke.

Hahaha, å i går dere, når jeg skulle ta taxi, spurte taxisjåføren om jeg ville ha en onenightstand med han. Jeg sa at det passa seg dårlig siden jeg var på vei til min ecuadorianske kjæreste. "Hvordan vi møttes spørr du? Han arbeider for gira (politigeriljaen her i eccua) å han var på treningsleir i Norge når vi møttes". Ble plutselig stillt fra mannen i førersetet. Tenkte meg det din LONGO! Que longo eres!! Marcelo sa at om jeg hadde sagt "Que longo eres" til sjåføren er det ikke sikkert jeg hadde levd nå, så bra jeg bare tenkte det inni meg.