I left my heart in Ecuador............

Nå har jeg landa trygt og godt i gamlelandet, å gamlingene er superfornøyde for at jeg lever. Selv hadde jeg ett ublidt møte med Norge å hadde mest lyst å sette meg på neste fly tilbake til mitt andre hjemland, eccua. For det første hadde flyselskapet rota bort kofferten min og for det andre snødde det. Ergo stod jeg på gardermoen i tynne klær å banna høyt innvendig. Men når jeg satt meg på toget kom jeg på at det med kofferten ikke var så dumt for da slapp jeg å gå gjennom tollen med den selv (sorry pappa, men de har såååå utrolig god rom på Cuba).

De siste 3 månedene mine har vært utrolig lærrike, fantastiske å spennende.

Lærerrike fordi jeg har lært ett nytt språk, ett nytt land og en ny kultur å kjenne. Ble tatt i mot med åpne armer av vertsfamilien å behandla som ett familiemedlem. Fikk sett veldig mye av "innsiden" av kulturen siden jeg bodde hos en familie. Synes det er kjempegøy med spansk å var superivrig både på skolen og hjemme. Etter to uker snakka vi kun spansk hjemme, og jeg benyttet hver andleding til å praktisere språket.
Lærte også mye om meg selv siden jeg reiste helt alene, og angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å dra alene. Fikk masse gode venner fra hele verden og fikk virkelig sett landet fra begge sider av medaljen. For det er ikke bare i landskapet man finner store kontraster. Ecuador har kystlinje, regnskog, fjell og vulkaner, men de har også kjempeffattige og kjemperike. Mine ecuadorianske venner bodde i store hus med hushjelper, svømmebasseng, flotte biler å feriehus både på kysten og på landet. I "slummen" hvor jeg jobba møtte jeg folk som omtrent ikke hadde noen ting. Hullete klær, ingen sted å bo, lite mat og foreldre eller ektefeller som mishandla. De mangla alt det de rike tok for gitt. Var veldig rart å oppleve denne kontrasten på en og samme tid. Første dagen på jobb tenkte jeg inni meg at jeg har vunnet i livets lotteri som ble født i Norge, for det kunne likegodt vært meg som "ble født på feil side av jordkloden". Lærte mye gjenom frivillighetsarbeidet, og selv om det var tunge stunder og sterke opplevelser er jeg veldig glad for at jeg er denne erfaringen rikere. Man blir liksom mye mer takknemmelig over barndom og oppvekst å generellt det man har i Norge. Får helt ondt i meg av å tenke på at mange av disse barna tilbringer barndommen sin som voksne. De må arbeide, selge ting på gata, passe på midre søsken og har bekymringer jeg ikke ante fantes da jeg var liten.

Fantastiske fordi jeg aldri hadde trodd at jeg skulle ha det så bra. Pakka kofferten, satte meg på flyet å ante absolutt ingen ting om hva jeg hadde i vente. Tiden har gått så fort, men har opplevd så masse at det føles som jeg har vært borte ett helt år. Safaritur i regnskogen, påskeferie på stranda, roadtrip og dykking på Cuba, Quito by night, indianerbyen Otavallo, bryllup, bursdager osv. Jo mer tid tilbrakt i landet jo mer forelska ble jeg i det. Å etter 20 dager i Ecuador hadde jeg klemt å blitt klemma mye mer enn på mine 20 år i Norge. Ecuadorianere er fantastiske.


Og spennende fordi jeg bare kasta meg i det å hadde en utrolig reise!! Om jeg skulle gjort reisen om igjen er det ikke en eneste ting jeg ville gjort anneledes.

Takk for meg, å takk til alle som har fulgt med på bloggen min.

Suss fra Oslo.


Gode venner:




Meg og Julio, spansklærern min:


Vertsmamma og vertspappa:






Marcelo, meg, søstra hans og svigerbroren:


Meg og Marcelo:




Cuba:

MAMMA JEG HAR DYKKA I HAVET!!

Nyter mojito i mojitoens heimland vell


Men akkurat denne vakke så god....


Stranda i Valadero:

Har hatt ei super uke paa Cuba. Landa i Havana paa tirsdagskvelden, aa motte Helle og Tina paa hotellet. Har vert paa guidet tur rundt i byen, aa blandt annet vert paa ett rom museum aa sett hvordan rom lages. Havanna rom er verdens beste! Paa kvelden dro vi paa rom museumet aa saa paa et salsashow. Kjempe flinke dansere.

Havanna er en nydelig by, men masse fine gamle bygninger. Det lukter sigar i gatene, aa det finnes nesten bare gamle veteran biler. Naar man gaar rundt i byen foles det som at tiden bare har staatt stille der siden 50-tallet.

Paa torsdagen leide vi bil og kjorte til Vinales, som er en liten by 15 mil utenfor Havnana. Kjempe goy med roadtrip. Saa kjorte vi til Valadero, som er ei halvoy paa andre siden av Havana igjen, aa bodde paa hotell 2 dager. Freaket litt ut naar jeg kjorte i 130 kmt i baerfottene aa motorveien plutselig slutta. Var liksom bare slutt paa veien ogsaa kom det en aaker. Greide heldigvis aa bremse i tide, men vi trodde ett oyeblikk der at vi skulle do.

Valadero var helt nydelig! Kritthvite strender og turkist vann. Aldri sett noe saa nydelig foer!! Gikk bare rundt aa maapet forste dagen paa stranda. Vi bodde paa all-inclusivce hotell, med absolutt alt inkludert, ogsaa baren som var aapen 24t i dognet. Fantes en alkoholiker der, som satt i baren 24t i dognet, han sov tilogmed i baren.

Ogsaa dere, saa dykka jeg i havet! Det hadde verken dere eller jeg trodd om meg, med tanke paa dyptvannskrekken min. Vi dro med en baat ut i havet aa snorkla ved ett korallrev. Det var det fineste jeg har sett!! Jeg er glad jeg etter mye om og men tilsutt hoppa ut i vannet. Guiden vaar trodde foerst jeg ikke kunne svomme, aa at det var derfor jeg nola med aa hoppe i vannet, saa han holdt meg i haanda aa svomte i nerheten av meg heletiden. haha. Vi saa masse fine fisker i forskjellige farger.

Forresten saa er ikke Cuba noe sted aa dra for matentusiaster. Det finnes nesten ikke at, restauranter eller godteri der. Paa roadtripen vaar kjorte vi i 3 timer for aa leite etter mat. Paa ett tidspunkt var vi saa sultne at vi stoppa bilen aa stjal bananer fra en plantasje langs veien. aa naar vi foerst fant en restaurant, var det eneste de hadde mikrobolgeovn pizza. Men Cuba er det fineste landet jeg har vert i!

Naa sitter jeg aa dreper tid paa flyplassen paa Cuba. Reiser til Quito naa snart, ogsaa reiser jeg fra Quito til Panama i morgen tidlig. Ses snart Norge.

Suss fra Havana

Still alive and still in Quito

MEN DRAR TIL CUBA I MORGEN!!! thats right!!!
Gleder meg masse. Blir kjempe trist å forlate mitt elskede Quito, men nå gleder jeg meg til sol å fine strender. I tilegg er jeg drittlei av vertsen så blir godt å komme seg litt vekk. Skal møte Helle og ei veninne av henne der. Gleder meg til å drikke cuba libre på ei eksotisk strand i Cuba!

Har kosa meg masse denne siste ferieuka i Quito. Vært i 3 bursdagsfester til venner av Marcelo. Den ene var kjempegøy, for han som hadde bursdag lager alltid en stor fest for seg når han fyller år. i år var temaet barnebursdag, med innleid klovn og pinata. Sjokoladekake å kelnere som gikk rundt å delte ut drinker.

Ellers har jeg vært på fotbalkamp på catolicastadium. Er egentlig barcelona fan (de har ett lag her som heter barcelona), men Marcelo kjøpte ei la liga tskjorte til meg, trøkka den på meg å plasserte meg sammen med fanskaren. Dritskøy, å super stemning. Bodø/glimt å aspmyra kan bare gå å legge seg.....

Var å spiste lunsj med Felipe i stad. Kjempetrist å si hade til han, men han har lovet å komme til Norge i februar. Skal lære han å kjøre snowboard å lage snømenn.


Hasta luego, ett siste suss fra Quito <3 voy a extranjarte Quito <3

Missfornøyd med skjorta ho blei prakka på:

Skal vi leke politi??

Idag naar jeg vaakna fra fosterstillinga jeg la meg i i gaar trodde jeg at puppene mine hadde vokst. Men til min store skuffelse var det bare ett sammenbretta ecuadoriansk flagg i bhen. Fikk litt noia naar jeg logga paa facebook aa saa at eieren av baren jeg stjal evt laante flagget fra hadde lagt meg til som venn. Ignorerte requesten, kommer aldri til aa gi fra meg flagget.

De som har lest bloggen min har kanskje faat med seg at jeg skreiv ett innlegg om politiet her nede for noen mnd siden? "I eccua leker de politi" eller noe saant. I gaar fikk jeg bekrefta utsagnet mitt. Vi ble nemlig veldig sultne etter en bytur aa bestemte oss for aa kjore til Burger king. Bk og mc donalds i Quito var stengt saa vi kjorte helt til Cumbaya. Stengt der ogsaa. Paa vei tilbake til Quito ble vi stoppa av en politibil. Jeg frika ut aa bare "shit, naa havner vi i fengsel. jeg vil ikke i fengsel". Politimannen kom bort til bilen aa samtalen foregikk nogenlunde slik:
"Hvor er du fra?". "Norge!". "Hva gjor politiet i norge med folk som fyllekjorer?". "Ingenting saa lenge du bare har drukket ei ol, slik som kompisen min her har." "han har ikke bare drukket ei ol, det stinker alkohol i hele bilen jo." "Han har bare drukket ei ol, jeg derimot..". Det hele endte med at vi ga han 20 $ aa fikk kjoere videre. Lekepoliti!!

I gaar var jeg forresten paa papallacta, som er "hot springs", altsaa vann fra vulkaner. Det var kjempefint der, aa "bassengene" var herlige.

Naa henger jeg bare ut i Quito, mens jeg venter paa at bilettene mine til Cuba skal komme i orden. Forhaapentligvis drar jeg paa tirsdag :)

Suss fra Quito

Kan de ikke annet enn å se deilige ut i uniformene sine?:



Litt vannskelig å få til bra bilder siden det var mørkt og mye damp fra vannet osv, men dette er fra papallacta:

Jeg har det best, selv om favorittene mine er i Norge

Akkurat nå sitter jeg på en cafe på plaza foch (eller gringolandia som eccuanere kaller det). Helle har akkurat reist til Cuba og de andre vennene mine gjør noe fornuftig som å befinne seg på skole eller jobb.

Fredag var siste dag i barnehagen, men jeg og Helle dro innom i går en siste gang for å si hade og for å gi de ansatte bildene vi har tatt i løpet av tiden vår på el tejar. De ansatte ble super galde for bildene å vi fikk kake. Gonzales, sjefen der samla alle ungene i matsalen å holdt en liten tale mens vi spiste kake. Var kjempe trist å si hade til alle sammen. Måtte gå flere runder å klemme så jeg var sikker på at jeg fikk sagt hade til alle sammen. Når vi gikk ut porten sto flere av ungene fra gruppa mi å ropa å vinka. Litt trist å tenke på at det er siste gang jeg ser de.

Vi hadde også litt tid til å prate med Gonzales denne gangen å vi fikk spurt han om ting vi lurte på ang s.o.s osv. Han fortalte at den eneste støtten de fikk fra staten var 70 cents (4.5 kr) pr unge pr dag. I tilegg betaler foreldrene 4 dollar (16 kr) pr mnd. Ungene får 3 måltider pluss at de ansatte skal ha lønn. Så kommer husleie, strøm osv i tilegg. Barnehagen er rimelig falleferdig, det lekker når det regner, lekestativene er ødelagte osv. Noen ganger har de ikke penger til å betale de ansatte. De ansatte jobber forøvrig nesten som frivillige. De tjener 170 dollar i mnd (1020 kr) å mange av de har flere unger. Det er nesten ikke mulig å overleve på på lite penger i mnd, så mange av damene har virkelig tøffe hverdager. Gonzales fortalte at det er veldig vanlig at mannfoka deres slår dem. Det er veldig vanlig, og akseptert. En del av kulturen liksom. Og at foreldrene slår barna sine er helt vanlig. Han fortalte om en gutt på 14 år som er elst 5 søsken. Mamman deres er alene forsørger og jobber mange ganger til langt på natt. De bor i en ettroms å spiser ikke i helgene. Eneste maten de får er i barnehagen. Å om noen skjer med søskene mens mora er på jobb, er det Antony som blir straffa å slått når mora kommer hjem.

Han fortalte at dagen i forveien hadde han skaffa besøksforbud for mannen til en av de ansatte. Vi satt bare helt lamslåtte å hørte på når han fortalte åpent om hverdagen til de ulike ansatte. Viste liksom ikke helt hva vi skulle si, å jeg måtte blunke masse så han ikke skulle se at jeg gråt.

Jeg og Helle bestemte oss for å opprette en konto til barnehagen, å be alle kjente og kjære sette av en liten sum til barnehagen. Selv skal vi sette inn en fast månedlig sum, å få Gonzales til å holde oss oppdatert på mail. Skal legge ut kontonr så snart det er i orden.

Ellers har jeg vært med på ett ecuadoriansk bryllup denne helga. Det var Daniella, søskenbarnet til felipe som gifta seg. Det var ett kjempefint bryllup på en gammel herregård litt utenfor Quito. Det var spennende å se hvordan ett tradisjonelt eccua bryllup feires. Var litt småkleint når pappan til Felipe kom bort til meg å sa at i eccua danser alle salsa i bryllup, før han kasta meg ut på dansegulvet uten hverken salsaskills eller alkohol innabords. Følte meg som en elg på rulleskøyter om dere skjønner hva jeg mener, mens folk sto i ring rundt meg å klappa å heia. Mamman til Danielle delte ut ulike kostymer til oss på dansegulvet, å det var gøy å se bestemora til Felipe danse med djevel kostyme, og gammelonkelen med playboy ører osv osv. Esteban ble dritings å ville ha meg til å kjøre bilen hjem. Men vi kom fram til at en dritings Esteban kjører mye bedre en meg i denne loka trafikken de har i dette landet.

Ellers har jeg vært på Casino. Vi følte at vi ikke passa helt inn sammen med de spilleavhengie, å når jeg tape de 94 centaos jeg vant fant vi ut at det var på tide å stikke.

Hahaha, å i går dere, når jeg skulle ta taxi, spurte taxisjåføren om jeg ville ha en onenightstand med han. Jeg sa at det passa seg dårlig siden jeg var på vei til min ecuadorianske kjæreste. "Hvordan vi møttes spørr du? Han arbeider for gira (politigeriljaen her i eccua) å han var på treningsleir i Norge når vi møttes". Ble plutselig stillt fra mannen i førersetet. Tenkte meg det din LONGO! Que longo eres!! Marcelo sa at om jeg hadde sagt "Que longo eres" til sjåføren er det ikke sikkert jeg hadde levd nå, så bra jeg bare tenkte det inni meg.

Tida flyr naar man har det goy gitt

Har allerede vert her 2 mnd men har enda ikke gjort typiske "turist-ting" enda. Slik som aa besoke fine museumer,kirker og andre bygninger i gamlebyen, tatt teleferico, som er en "heis" som tar det 4000m.o.h til en vulkan, besokt midtad del mundo, som er paa punktet midt i verden, derav navnet ecuador (ekvator paa norsk) osv osv. Men paa mandag har vi ingen planer, siste arb dag er paa fredag.

Blir deilig med 2 uker ferie i paradis. De som kjenner meg veldig godt vet at jeg som regel ikke liker aa planlegge langt framover i tid. Saan type skrive saeremmnet natta foer innlevering, og helt paa impuls fant paa aa reise til Ecuador osv. Det mest impulsive er det morsomste, aa jeg fikk 5 paa saeremnet bare for aa ha det sagt. Saa derfor har jeg ikke planlagt ferien min. Er 1000 vis av muligheter her. Er ca gratis aa reise rundt med buss i dette landet, aa kysten er ikke saa langt unna. Jeg faar lov aa bo hos vertsfamilien saa lenge jeg vil saa kjekt aa ha en plass aa ha kofferten liksom. Er invitert med til kysten av Peru sammen med en kompis. Klarer ikke aa uttale navnet paa plassen aa allefall ikke skrive det. Men stedet er kjent for bra surfebolger og fester. Me like. Tror det blir Peru siste uka mi allefall. Aa maa til Montañita en siste gang. Naar jeg blir 70 aar skal jeg ta med meg alle kattene mine aa flytte til Montañita. Saa skal jeg aapne en surfebar aa leve livets glade dager til asken min blir spredt utover havet der (evt kattene mine spiser meg opp).

I gaar hadde jeg med meg alle klerne aa leknene i barnehagen. Stoor stas, aa ungene ble saa glade. Carmita, la proffesora, delte ut siden hun vet hvem som er mest fattig aa trenger det mest. Vi hadde det veldig goy med aa hoppe tau aa spille fotball. I morgen er siste dagen, aa det kommer til aa bli kjempetrist! Har jo sett ungene nesten hver dag i en mnd, saa blir rart aa plutselig ikke se de mere. Spesielt favorittungen min, som har begynt aa kalle meg "Mammi", noe som forovrig er litt forstyrrende. Er trist aa tenke paa hvor disse barna er om 10-20 aar. Carmita har selv fortalt meg at disse barna ikke har noe framtid siden de bare har skole fram til de er 12, etter det maa foreldra betale aa ingen av disse familiene har raad til det. Er ogaa en hjerneskada jente i gruppa mi aa jeg lurer virkelig paa hva framtida vil bringe for henne. Sitter her med taarer i oynene mine naa, saa tror vi setter en strek her for naa. Bilder kommer etterhvert.

Suss fra Quito

Eccua

Har bare tre uker igjen her :/ savner ecuador allerede. Men tror mine to uker med ferie blir bra. Nettet er som vanlig mongo, saa faar ikke lagt ut bilder, men har tatt masse bilder av gullungene, aa i morgen skal jeg gi barnehagen alle klerne aa lekene jeg har med meg.

Siden sist har jeg : vert paa fest paa den amerikanske ambassaden, sagt hade til Elisabeth og Lena, begynt paa min siste arb.uke, vert paa kino, vert paa byen 5 dager paa rad, spist paa burgerking/mc donalds opptil flere ganger hverdag og storkosa meg.

Naa snart skal jeg aa Helle dra paa kjopesenteret, maa nemlig kjope meg en kjole til bryllupet jeg skal i paa lordag. Og paa sondag skal vi paa fotballkamp. La liga mot Barcelona (Quito mot Guiaqill) blir ett hatoppgjor, saa jeg skal kle meg noytralt saa jeg ikke faar juling. (Go barcelona, go go barcelona).

En typisk arbeidsdag i barnehagen: Staar opp kl 07 aa tar bussen kl 07.30. Det aa ta buss her i Ecuador er nemlig en spesiell opplevelse saa jeg synes det er viktig aa ta med. Har alldri sett ei bussrute her, man bare stiller seg i gata aa vinker til bussen. Som regel hopper man paa i fart, aa buss assistenten kommer aa tar i mot pengene. De som arbeider som bussjaforer eier sin egen buss, aa har dermed mulighet til aa pimpe den opp slik han vil. Har sett alt fra neonlys, diskokuler, jomfrumaria statuer til playboy bunnies. I tilegg er det ikke lov til aa ha barnevogn paa bussen, aa siden man hopper pa aa gaar av i fart er det ingen gamlinger paa bussen = kjapt og effektivt aa ta bussen her.

Naar jeg ankommer el tejar maa jeg gaa maraton opp de bratteste bakkene som finnes. Naar jeg nermer meg barnehagen kommer de sinte loshundene lopende mot meg. De har ikke bitt meg enda, men jeg er forberedt, aa han som oftest mat i lomma som jeg kan kaste etter de.

Er framme i barnehagen kl 08.30 aa naar jeg kommer inn paa avdelingen sitter alle ungene rundt bordet aa roper "hola saafi". Faar mange klemmer. Saa gaar vi inn i matsalen aa spiser frukt. Noengang sett 32 3aaringer spise vannmelon uten aa grise? ikke jeg heller. Etter det er det fellestid paa doet. Noengang sett 32 3 aaringer inne paa ett do sammen, paa potter uten aa grise med avforing osv? ikke jeg heller...

Saa gaar vi ut i lekeparken utenfor aa leker. Dette er min favotitt del av dagen. Blir som en liten treaaring selv der jeg loper rundt med barna. Koser, klemmer og loper. Siden det blir mye griseri med mat og avforing, snorr osv synes jeg det var litt ekkelt den forste uka mi, naar ungene kom a ville ha klem aa sitte paa fanget, holde i handa osv. Men man blir vant med det, aa maa bare glemme alt som heter intimsone og hygiene.

Etter det er det lunsj (som de kaller det i eccua, middag som vi kaller det i norge). Noen gang sett 32 3 aaringer spise suppe, ris osv uten aa grise ut hele lokalet? ikke jeg heller. Etter det er det sovestund aa alle ungene legger seg, mens jeg gaar hjem.

Barnehagen har 11 ansatte, fordelt paa 114 unger!! aa 3 av dem jobber paa kjokkenet. De gjor en fantastisk jobb disse damene som jobber her. Carmita som har 3 aarsgruppa som jeg er paa er vanligvis alene med 30 unger hver dag fra 08-17. Aa de jobber for luselonn. De er neste som frivillige de ogsa. Tjener rundt 200 $ i mnd, 1200 nkr. Det er ikke nok til husrom engang. Har vert en del ekkle opplevelser paa jobb, der de ansatte har graatt aa vert frustrert. Ei dame som jobba paa kjokkenet besvimte en dag. Da kom dfet fram at mannen var alkoholiker aa at han misshandla henne. En annen gang var ei helt i fra seg fordi hennes 6 aar gamle sonn hadde forsvunnet aa vert borte hele natta. Masse sterke inntrykk hverdag. Kan skrive mer om det naar jeg kommer til Norge aa faar faatt det litt paa avstand.

Bilder kommer senere. Vertsmamma har skaffa traalostnett, men hun kan ikke passordet.

suss fra Quito <3

Hola

Har vært litt lat i det siste men her kommer en kjapp oppdatering:

Feira påska i montanita. Ble brun, surfa i solnedgang og var på beachparty. Var helt greit å bytte ut snowboard med surfebrett, påskeegg med is og skianlegg med strand. Hadde det kjempegøy, å skal tilbake dit en gang til før jeg returnerer til norge!!

Har blitt frisk og rask å det var stor stas å komme tilbake på jobb. Med engang jeg kom på jobb kom Justin (favotittgullet mitt) løpende mot meg å ropte "hei såååffy, hvor har du vært? jeg har savna deg".Fikk en god klem å en god start på arbeidsuka. Å han var så søt å skulle sitte på fanget å holde meg i hånda hele dagen, livredd for å slippe meg ut av syne. I morgen har jeg litt bedre tid så da skal jeg skrive om jobben, livet i barnehagen å legge ut bilde av gullungene. Må jo vise mamma bilde av barnebarna sine. Har nemlig tenkt å ta med alle sammen hjem til Norge.

Å idag dere, når jeg kom hjem fra jobb, sliten å svett lå det en pakke i gangen å venta på meg. Verdens beste mamma har nemlig sendt meg en pakke med snus, melkesjokolade og nugatti! Tusen takk, du er verdens beste <3. Sjokoladen falt i smak her i casa de Riofri, men snusen ble ikke like godt mottatt. "hva er vitsen liksom, å hvor lenge skal man ha den i?". Flott, da får jeg den for meg selv.

Måtte forresten klappe meg selv på skuldra da jeg gikk ut av taxien idag. Var kjeeeeeempe lang kø, så jeg slo i hjel tida med å prate skjit med taxisjåføren. Vi prata bare om alt og ingenting, men da jeg gikk ut av taxien gikk det opp for meg at jeg hadde hatt en 30 min lang samtale på spansk :) muy bien sofie, muy bien!! Er så gøy når man får det til!

Nå skal jeg løpe, ho mor har en date i kveld :)

Hasta luego, te exstrano <3 besos de Quito

Har blitt rana!!

Ikke i noen skummel mørk bakgate med kniver og pistoler nei, men av en hyggelig mann i hvit frakk. Følte meg nemlig elendig her en dag så jeg dro til legen. Trodde jeg bare skulle få ett par resepter også hasta luego, men neida. Han mente det var nødvendig med intravenøst siden jeg satt å hulka av smerte. De kobla til intravenøsten, fyra opp med morfin og fem timer senere våkna jeg inne på legekontoret. Da hadde de lagt masse tepper over meg å stod rundt meg. Jeg tror mr. doktor fikk stjerner i øynene nemlig, når han så mitt norske reiseforsikringskort. De tok alle mulige prøver å målte å veide meg fra alle mulige vinkler.

Jeg har forberedt meg på alle mulige måter i fall jeg blir rana. Pleier å legge penger til taxi pluss husnøkler i bh-en når jeg er ute på byen, går konstant rundt med en "stjælepung", en liten pung med småpenger i som man fort gir fra seg om man blir rana, veldig lurt siden jeg jobber i slummen, og pleier ikke å gå rundt med store verdier. Men denne typen ran var jeg altså ikke mentalt forberedt på. chucha madre, maricon, mariposon å hijo de puta!!

Anyways, reiser til Montanita i kveld, mitt favorittsted her i Ecuador. Drar sammen med Elisabeth og Helle, å vi skal leie surfeinstruktør å lære å surfe, sole oss og nyte stranda :) Håper alle får en fortsatt fin påske, og vil benytte anledningen til å anbefale alle å gå til inskaffelse av en "stjælepung" - en ide av Ragnhild.

Jorge var innom barnehagen en dag å tok et bilde:



Suss fra Quito

Jeg er ikke redd for vanlige spøkelser, bare de med dårlig musikksmak

Litt skrekkblanda fryd. "pass deg så han ikke sparker eller spytter"



Nydelige valper på markedet:


Meg og mr. guide:


Kjøpte seg lue i eccua:


Reisefølget. En mann på toget spurte om vi var søstre...
"nei vi ekke søstre, vi er charlies angels, ser du ikke det????"



Hadde tatt masse fine kulturelle bilder, men mange ble av en eller anna grunn erstatta med bilder som dette:


Og dette:




Har hatt ei kjempebra helg. Ble frisk på fredagen, etter å ha ligget i fosterstilling i 2 dager å angret på at jeg har drivd å pussa tennene i springvannet. På lørdagen dro jeg, Elisabeth og Ragnhild til Otavlao, en liten indianerby 2 timer unna Quito. De har ett kjempestort indianermarked å jeg handla masse fine ting og kosa med valper. Kjøpte blandt annet en drømmefanger så nå håper jeg det blir slutt på mine fugle-mareritt. Etterpå dro vi å så på en stor jungelfoss før vi dro å bada i vulkanvann type Reykjavik.

Så dro vi til gården vi skulle sove på. En kjempefin, stor gård som var nesten 200 år gammel. Vi tok oss en fiesta sammen med guidene våre, å det ble nok en gang litt mye cuba libre og nektar shots utover natta. Marcelo, som var guiden vår fortalte at det var ecuadoriansk tradisjon å fortelle en spøkelseshistorie når man har gjester på gården sin. Jeg sa at jeg ikke var redd for spøkelser så han skulle bare fortelle i vei. Vi måtte gå ett stykke inn i skogen for å se på den gamle hytta han skulle fortelle om mens han fortalte. Han sa noe om at de pleide å høre skrapelyder fra underetasjen av hytta, å jeg sa vi burde gå nærmere siden vi ikke kunne høre noe. Også dere, hørte vi at det kom musikk fra hytta!! Type elektronika/tekno. Vi freaka ut å begynte å løpe tilbake til gården. Først da gikk det opp for meg at vi var midt i skogen, laaangt ute på landet midt på natta. Å Marcelo bare "jeg trodde ikke du var redd for spøkelser?" "Jeg ekke det, er bare redd de med dårlig musikksmak". Flirer enda invendig når jeg tenker på at vi klatra opp i ett stort trehus, mange meter over bakken mens Elisabeth lå på bakken å så på stjernene å vi dreiv å ropa spanske fraser til hverandre. "mas o menos, mas o menos, chao. gracias".

Dagen etterpå dro vi med ett gammelt tog innigjennom landet. Nydelig natur og kjempefint vær. Alt i alt en opplevelsesrik helg.

Går også bedre på jobb nå, ettersom dette er min andre uke å jeg føler at jeg har kommet meg bedre inn i ting. Kommer godt overens med Carmita, la proffesora, og hun snakker ikke ett ord engelsk så får praktisert spansken min. Ungene er så nydelige, har lyst å adoptere hele gjengen. Hver morgen når jeg kommer inn i klasserommet å ungene sitter rundt bordet sier de "Buenos dias Såååfiii" i kor. Smelter hver gang. Skal ta med meg kamera på jobb i morgen så kan jeg legge ut bildene om det er greit for barnehagen.

Nå er det påskeferie her i Ecuador også så skal reise til mitt favorittsted her i Ecuador, montanita, sammen med Helle og Elisabeth. Denne gangen skal jeg leie surfebrett og surfeinstruktør. Moooooontaaaaaaaaaaaaaanniiiiiiiitttttttttttttaaaaaa! The city that never sleeps. Håper dere alle får en fin påskeferie. SAVNER DEG MAMMA!!!!!!! Suss og klem fra Quito

Foerste arbeidsdag

Paa lordagen var jeg paa "san luis", et stort kjopesenter i utkanten av Quito sammen med Elisabet, ei jente fra norge. Kjopte blandt annet ett par sko til bryllupet jeg er invitert til i midten av april. Gleder meg masse til bryllupet, blir spennende aa se hvordan man feirer bryllup her. Har hoert at det er litt av en opplevelse. Det er soskenbarnet til luis felipe som skal gifte seg. Men uansett, paa kjopesenteret har de en cafe som heter Juan Valdez, aa de har seriost verdens beste kaffe. Starbucks kan bare gaa aa legge seg aa doo. Colombiansk kaffe er verdensbeste, aa man har ikke smakt ordentlig kaffe foer man har vert innom Juan valdez. De har ett par jv-cafeer i nerheten av der jeg bor ogsaa. Love it.

Paa sondagen dro jeg til Otavalla sammen med familien, Luis felipe og venner av vertsen. Vi leide hester paa en stor ranch aa ridde i 4 timer. Det var kjempe goy aa ri, galopperte paa store sletter aa det var veldig fin natur. Etter rideturen dro vi ut for aa spise, aa folket hadde lyst paa coy saa vi dro til en restaurant som hadde det. For de som lurer er "Coy" marsvin!! Jeg og Luis fikk tilog,ed lov til aa kose med de for de drepte de aa la de paa grillen. Jeg spiste IKKE marsvin, aa det eneste jeg kunne tenke paa mens vi spiste var at marsvinet hadde ligget paa samme grill som kyllingen min. Saa jeg provde saa diskret som mulig aa snike meg paa do et par ganger for aa kaste opp. Nok ett kultursjokk for meg .

Ville du kanskje spist dette, eller synes du jeg er prippen?


Idag hadde jeg min foerste arbeidsdag i sos el tejar niño hardin. Hadde blitt lovet at jeg skulle faa vere sammen med 5-aaringer men ble plassert i en gruppe med 1 aaringer. Aa fikk beskjed om at jeg skulle vere med 3 aaringer i morgen. Det gikk veldig greit. Var sammen med to proffesoras, som de kaller det, ansatte. Fikk litt sjokk pga hygienen da. Var snorr, tarer aa bajs over alt. Og det aa vaske hendene er tydeligvis ikke saa noye. Men det var masse nydelige unger, 23 for aa vere noyaktig. Aa de var saa tilitsfulle og nydelige mot denne fremmede, hvite, store dama som plutselig skulle vere sammen med dem. Barnehagen er drevet av frivillige, aa faar stotte fra SoS-organisasjonen. Grunnen til at den er drevet av frivillige er fordi den er plassert sor i quito, i slummen. Foreldrene til barna er veldig fattige, er nodt til aa jobbe og er nodt til aa ha en trygg plass aa plassere sine sote smaa. Foer SoS fantes var det mange som var nodt til aa la sma unger vere hjemme alene, eller ta de med seg paa jobb paa gata. Noen av ungene faar ogsa sine eneste maaltider her, saa jeg synes slike barehager er ett flott intiativ, og det er supert for foreldrene at de vet at ungene deres har det bra, og faar mat.

Var litt av en opplevelse naar de skulle spise lunsj, aa 23 1 aaringer satt rundt bordet aa spiste suppe og ris. Jeg fikk ansvaret for aa hjelpe 4 stk samtidig. Ble selvfolgelig masse gris, men jeg er imponert over de smaa som var saa flinke til aa sitte i ro.

Er saa trist aa tenke paa hvordan noen av disse ungene har det hjemme. Man vet jo ikke hvordan de bor, eller hvordan foreldrene behandler de. Er veldig vanlig aa slaa ungene sine, aa kanskje mange av de maa legge seg sultne hver kveld. Mange av ungene hadde hullete og slitte kler. Men de var saa sote og blide hele gjengen. Var en liten gutt som graat aa graat aa ville ikke slutte aa graate. Jeg tok han paa fanget aa syngte norske baresanger til han, fordi jeg ikke kan noen spanske. Han sovna paa fanget mitt. Tror det er veldig viktig med nerkontakt spesielt for disse ungene, saa derfor tok jeg meg tid til aa kose masse med ungene.

Gleder meg allerede til aa jobbe i morgen.

Buenos noches. Suss fra Quito

Es Ecuador, todo es possible, nada es seguro

Det er Ecuador, alt er mulig, ingenting er trygt, som lereren min pleier aa si. Han sa det blandt annet da vi haika midt ute i odemarka fordi vi ikke gadd aa vente paa bussen. Fikk haik me en bil med lasteplan saa vi satt oppe paa lasteplanet, som kjorte i ca 100kmt paa landeveien. Goy det.

Har forresten utvikla en ny fobi: er dritt redd for fulger. Spesielt pelikaner. De har enorme nebb aa kan finne paa a sluke deg mens du svommer i havet. Er allefall det jeg har dromt de siste nettene....

Denne uka har vert rimelig stille aa rolig. Har hatt min siste uke med skole her i Quito. I gaar spilte vi fotball med skolen. Var kjempegoy, aa latinos kan virkelig spille fotball. Litt usikker paa hvordan kampen endte, mista tellinga tilslutt. Men jeg greide selfolgelig aa drite meg loddrett ut. For kampen hadde vi oppvarming aa jeg stod ved siden av en kjekk kjekk kjekk ecuadorianer. Jeg snur meg til Elisabeth aa sier paa norsk "wow, sjekke han kjekkasen". Hvor stor er oddsen for at denne kjekkasen har bodd 5 aar i norge aa snakker norsk? joda, studert i Bergen i 5 ar a snakker norsk som bare det. FML.

I kveld skal jeg ut en tur. Vet at det er noen av mine kjere blogglestere (neida, skal ikke nevne noen navn..pappa..) som synes det blir litt mye fyll og fanteri her. Joda, skal ikke nekte paa det, aa naar cervesaen koster 10 kr paa byen, aa jeg kun har skole 13-17 hver dag er det en skam aa bare sitte hjemme aa lese bibelen etter skola.

Men paa mandag er ferien over aa arbeidet starter. Skal jobbe hverdag fra 08 til 13 i en barnehage for native-indianer unger. Gleder meg! Har faat beskjed om at jeg skal jobbe paa en avdeling som har unger fra 4-5 aar. Onsket meg selv til denne avdelingen fordi da faar jeg mulighet til aa praktisere spansken min.

Om det er noe dere lurer paa saa er det bare aa legge igjen spm i kommentarfeltet.

Buenos noches <3

Koser med slanger i jungelen

Har vært ei uke i paradis!!!!

Jepp, ei hel uke i paradis. Reiste med skola, å hadde 4 timer spansk hver dag. Sola meg masse og bada i havet. Vannet i havet er forresten varmere enn vannet i dusjen her. Av en eller anna grunn liker ecuadorianere å dusje i kaldt vann og drikke varmt/lunkent vann. a mi no gusta. Å om jeg må si det selv, så ble jeg svart! Sola er nemlig veldig sterk her pga ekvator, så ei uke i sola = Sofie de afrika. Hotellet var veldig luksuriøst og fint, eid av en norsk mann faktisk. Synd jeg er allergisk mot klor, for det hadde vært en opplevelse for livet å svømme i bassenget med amerikanske hvaler.

Har fått 1283847364 myggstikk, og er sikkert full av malaria å dengufeber.....

Har forresten glemt norsken min. Hadde spansk undervising her en dag å læreren min spurte meg "como se llamma en norvega" (hva heter det på norsk) å jeg måtte tenke virkelig hard for å komme på hva ordet var på norsk.

Måtte med tungt hjerte reise tilbake til Quito på fredagen, og på lørdagen dro jeg ut på byen med luis felipe og vennene hans. De har åpna en bar her i byen å vi hadde det kjempegøy, selv om noen....eh.. drakk litt for mye cuba libre å måtte eskorteres hjem. Fikk det for meg at jeg skulle gå hjem fra byen, siden utestedet var "muy cerca mi casa" og "la ciduad no es pelegroso" (pelegroso=farlig). Fikk heldigvis ikke lov til å gå hjem.

På søndag dro jeg til los chillos, hjemstedet til LF. Vi hengte ut på country clubben, kosa med hestene, spiste middag og spilla tennis. Fant ut av Lf (eller mono, som betyr ape, som vennene hans kaller han siden han er fra Gyuaqill å folk fra guyaqill kalles monos) eier en game cube, å utfordra han til en runde med supermario party. De som kjenner meg godt vet at jeg er ubeseira mester i dette spillet, å selvfølgelig vant jeg. Men før vi spillte avtalte vi at taperen måtte spise ett marsvin. Jepp, marsvin! Det er en delikatesse her. De barberer av alt håret, spidder en tykk pinne gjennom dyret å griller det på grillen. Mono måtte spise marsvin!

Jeg kan danse salsa!!

Lourdes, vertsmamman min utfordra meg til å dra på blind-date med søskenbarnet hennes, Louis Felipe. Jeg tok utfordringa på strak arm, og hadde det utrolig gøy!! Før det første var han kjekk, for det andre er han ca den første ecuadorianeren jeg har møtt som er høyere enn meg, og for det tredje har han masse kompiser som eier utesteder i Quito :)

Vi dro til ett utested som heter 182, som ikke er en typisk turistplass. Veldig fancy sted med dørvakter med pistoler og håndgjern som bare slapp inn folk som stod på gjestelista, masse folk og goodie times. Vi stod på gjestelista så vi fikk hver sitt armbånd som betydde at vi kunne drikke så mye vi ville gratis. Lærte meg å danse salsa, å vi dansa til 6 om morgenen. Har forresten fått meg en ny favoritt drink; cuba libre.

På lørdagen ble jeg med hjem til Louis Felipe. Han bor ca 1 time unna Quito, på en plass jeg ikke husker hva heter. Var kjempe fint der! Her snakker vi overklasse, med sikkerhetsvakter i døra, country club osv osv. LF skulle feire bursdagen sin så jeg fikk være med på en ecuadoriansk fiesta. Ecuadorianske familer er sinnsykt store, å jeg ble overraska over hvor mange folk de faktisk fikk inn i stua si. Hadde det kjempe gøy. Fikk prata masse spansk, og litt tysk faktisk. Jeg elsker ecuadorianske mennesker. De er så varme, snille og godhjerta. I mitt neste liv vil jeg være en ecuadorianer.


Meg og Louis Felipe på roadtrip

Regnskogen er chevere!!!!

Eller fettkul som det heter seg på norsk. F A N T A S T I S K! Alle burde oppleve amazonas før de dør. Reiste dit på søndagskvelden og var der helt til fredags morgen. Hadde 4 timer (mer eller mindre:P) spanskundervisning hver dag. Etter det dro vi på ulike ekspidisjoner rundt i regnskogen. En dag besøkte vi en familie native ecuadorians som bodde i jungelen, en annen dag så vi krokodiller, skilpadder og aper i et naturreservat. Naturreservatet tilhører "yarina lodge", hotellet vi bodde på, og de hadde masse forskjellige dyr der som hadde blitt solgt på svartebørsen, tivoli, blitt misshandlet ol, og skulle bo der til de var klare til å slippes ut i naturen igjen.

Kort oppsumert:
Så masse dyr, bada med pirrajaer, fikk helt sinnsykt mange myggstikk, drakk litt for mye cerveza og piss de boris, hadde det utrolig gøy.

Nå skal jeg bare henge ut i Quito til søndagen før jeg reiser til St. climento (tror jeg det heter) ved kysten. Skal være der i en uke å ha spanskundervisning, sole meg, drikke øl, bade dra på ekspidisjoner til små øyer og andre severdigheter. Chevereeeeeeeeeeeeee!!! :) Vil aldri tilbake til Norge!!!!!!

Hasta la vista

Tsunami???

Noen bilder fra Monteanita:






Jeg elsker Monteanita! Skal garrantert tilbake dit. Vi ble vekket kl 05 om morgenen i går morrest av at faren til Angie ringte å sa at det hadde vært et jordskjelv i Chile og at det var blitt varslet om en tsunami på vei til kysten av Ecuador. Vi spratt opp av senga, pakka sakene våre å løpte til bussterminalen. Jeg er pissredd alt som har med haier, dypt vann og tsunamier å gjøre, P I S S R E D D! Vi tok bussen til Guayaqill, som er en stor by, før jeg tok bussen videre til Quito. Quito ligger forøvrig 2.800 m.o.h så jeg føler meg veldig trygg her nå. Galdhøpiggen, norges høyeste fjell er bare 2.469 m.o.h.

Noensinne prøvd å fortelle en sovesal med steine latinos at de må stikke fort som faen??