De siste 3 månedene mine har vært utrolig lærrike, fantastiske å spennende.
Lærerrike fordi jeg har lært ett nytt språk, ett nytt land og en ny kultur å kjenne. Ble tatt i mot med åpne armer av vertsfamilien å behandla som ett familiemedlem. Fikk sett veldig mye av "innsiden" av kulturen siden jeg bodde hos en familie. Synes det er kjempegøy med spansk å var superivrig både på skolen og hjemme. Etter to uker snakka vi kun spansk hjemme, og jeg benyttet hver andleding til å praktisere språket.
Lærte også mye om meg selv siden jeg reiste helt alene, og angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å dra alene. Fikk masse gode venner fra hele verden og fikk virkelig sett landet fra begge sider av medaljen. For det er ikke bare i landskapet man finner store kontraster. Ecuador har kystlinje, regnskog, fjell og vulkaner, men de har også kjempeffattige og kjemperike. Mine ecuadorianske venner bodde i store hus med hushjelper, svømmebasseng, flotte biler å feriehus både på kysten og på landet. I "slummen" hvor jeg jobba møtte jeg folk som omtrent ikke hadde noen ting. Hullete klær, ingen sted å bo, lite mat og foreldre eller ektefeller som mishandla. De mangla alt det de rike tok for gitt. Var veldig rart å oppleve denne kontrasten på en og samme tid. Første dagen på jobb tenkte jeg inni meg at jeg har vunnet i livets lotteri som ble født i Norge, for det kunne likegodt vært meg som "ble født på feil side av jordkloden". Lærte mye gjenom frivillighetsarbeidet, og selv om det var tunge stunder og sterke opplevelser er jeg veldig glad for at jeg er denne erfaringen rikere. Man blir liksom mye mer takknemmelig over barndom og oppvekst å generellt det man har i Norge. Får helt ondt i meg av å tenke på at mange av disse barna tilbringer barndommen sin som voksne. De må arbeide, selge ting på gata, passe på midre søsken og har bekymringer jeg ikke ante fantes da jeg var liten.
Fantastiske fordi jeg aldri hadde trodd at jeg skulle ha det så bra. Pakka kofferten, satte meg på flyet å ante absolutt ingen ting om hva jeg hadde i vente. Tiden har gått så fort, men har opplevd så masse at det føles som jeg har vært borte ett helt år. Safaritur i regnskogen, påskeferie på stranda, roadtrip og dykking på Cuba, Quito by night, indianerbyen Otavallo, bryllup, bursdager osv. Jo mer tid tilbrakt i landet jo mer forelska ble jeg i det. Å etter 20 dager i Ecuador hadde jeg klemt å blitt klemma mye mer enn på mine 20 år i Norge. Ecuadorianere er fantastiske.
Og spennende fordi jeg bare kasta meg i det å hadde en utrolig reise!! Om jeg skulle gjort reisen om igjen er det ikke en eneste ting jeg ville gjort anneledes.
Takk for meg, å takk til alle som har fulgt med på bloggen min.
Suss fra Oslo.
Gode venner:
Meg og Julio, spansklærern min:
Vertsmamma og vertspappa:
Marcelo, meg, søstra hans og svigerbroren:
Meg og Marcelo:
Cuba:
